Pirater er musikkbransjens beste kunder

Pirater er musikkbransjens beste kunder

Pirater er musikkbransjens beste kunder

Den norske musikkbransjen omsatte i 2015 for hele ti milliarder kroner. Norsk musikkeksport omsatte for hele 223 millioner kroner i 2014. Tall fra bransjeorganisasjonene IFPI viser at 86 % av inntektene her til lands kom via en strømmetjeneste.

600 000 av oss nordmenn kjøpte minst én festivalbillett i 2014. 165 millioner kroner ble utbetalt til artister fra norske festivaler i året 2014. Av dette gikk 53 % til norske musikere og artister, og 47 % til utenlandske artister. Men, vi hadde et salg på 1000 CD-spillere og 15 000 platespillere her til lands i 2015, til sammenligning med toppåret 1996 hvor det ble solgt 326 000 CD-spillere her til lands.

Vi nordmenn liker musikk, faktisk så elsker vi musikk. Men verden har blitt større og vi har tilgang til den bare et tastetrykk unna. Du kan sitte i din egen stue å nyte musikk fra alle verdensdeler når du vil og hvor du vil. Du slipper å vente på den eviglange postgangen for å endelig få høre den nyeste skiven fra favorittbandet ditt. Musikken er nå blitt digitalisert, som har ført til en ny verden. Men vi elsker fortsatt klassikerne våre. LP-platene er fortsatt populære blant musikkelskere, og de blir samlet på og elsket. Det var det nok ingen som trodde på 90-tallet når det var mange som kvittet seg med hele samlinger av vinyl og kjøpte CD-er istedenfor. Men på 2000 tallet kom DJ-bølgen og satte fart på vinylen igjen. Etter dette har det stadig gått oppover med platesalget her i landet. I 2014 ble det solgt vinyl for 26,1 millioner kroner i Norge.

Men det har også skjedd utviklinger med tanke på musikk på nettet. Selv om musikkelskere verden over foretrekker å kjøpe og samle på musikken, så finnes det nå tilgang til en ufattelig mengde musikk på nettet på Spotify og iTunes. Dette har også ført til at piratkopiert musikk har blitt mer utbredt og lettere å få tak i.

Norge i vekst

Globalt sett var Norge tidlig ute med strømmetjenester, noe som gir et større publikum. Det gjør at det nå er vesentlig for artister og andre innen musikkbransjen å satse på flere inntektskilder, som live markedet. Dette betyr at dagens artister og band må ut å møte publikum for å tjene penger. Men det er også slik at norske artister som har nådd et større publikum via strømmetjenester opplever større etterspørsel fra konsert og festivalarrangører både her til lands og i utlandet.

Nordmenn lytter nå til musikk for eksempel gjennom Spotify, iTunes og Tidal via abonnement, og slike strømmetjenester har også gjort norsk undergrunnsmusikk synlig for en hel verden. Norsk musikkbransje er i stadig vekst og vi har vært flinke til å utnytte mulighetene for synlighet som har kommet de siste årene.

Finansiering

Årlig gis det ut mellom 700-800 album her i landet. I en rapport fra Virka, skrevet av forsker Anders Rykkja i kunnskapsverket er det bedre tilgang til investeringskapital gjennom lånebaserte tilskuddsordninger og lav etterspørsel og lite behov for nye virkemidler. Det er ikke mangel på statskapital eller prosjektmidler, men tilgang på lån. Det er mange som rapporterer at mangelen på tilgang på egne finanser for å kunne satse hindrer resultater. Mange ønsker å komme i en posisjon hvor de satser på prosjekter gjennom å låne penger, gjerne forbrukslån eller tiltrekke seg investorer. Mange synes at det er vanskelig å få hjelp fra Innovasjon Norge fordi virksomheter må tilpasse seg og møte forslag om etablering av ny virksomhet for å motta hjelp. I rapporten heter det at virksomheter innen musikkbransjen søker etter midler rettet mot oppstartshjelp og tiltak som er rettet mot kompetanseheving. De mindre, eksportklare aktørene søker etter tilgang til låneordninger.

Nettpirater

Vi kommer ikke utenom nettpiratene. Selv om det i de siste årene har kommet flere strømme og nedlastingstjenester som i tillegg er lovlige, laster nettpiratene ned musikk som aldri før rundt om i verden til rettighetshavernes store fortvilelse. Og det lastes ned og strømmes mye og det uten stor risiko for konsekvenser for de aller fleste. Rettighetshaverne mener at næringsgrunnlaget forsvinner når musikken kan lastes ned ulovlig og blant annet her til lands setter man inn mottiltak.

I 2013 kom det en dom fra Oslo Tingrett som påla flere internett leverandører, som Telenor, Get, Teliasonera, HomeNet og NextGentel å blokkere adgang til fildelingsnettverk som The Pirate Bay og strømmetjenester som DreamFilm HD og SweFilmer for sine brukere. Men hjelper det egentlig? Det finnes flere proxy servere der ute som tillater blokkerte brukere inn på f.eks. The Pirate Bay.

I en studie fra 2015 gjort av analyseselskapet MUSO sto nordmenn for nesten 300 millioner av verdens sidevisninger fra piratnettsider. Det er ikke så mye på verdensbasis, men i snitt lastet hver nordmann ned 58 sider hver i 2015. Hver fjerde sidevisning var fra mobil og resten sto datamaskinen for. Nordmenn havnet på en 20. plass på listen sammenlagt over hele verden.

Nedlasting er kommet for å bli. En studie fra MusicWatch Inc viser at nedlasting er på tur opp. Det har kommet flere tjenester som strømming, mobil apper og direkte nedlasting. Uansett mottiltak blir piratene smartere og de finner veier inn uansett. Strømmetjenester er de mest populære og P2P deling er på veg ned ifølge den samme studien.

Den samme fremgangsmåten for å stoppe ulovlig deling som i dommen fra Oslo Tingrett ser man også i en del andre land. I Sverige ble bredbåndsbolaget nylig pålagt å blokkere tilgangen til The Pirate Bay og SweFilmer. Det engelske fotballforbundet vant også frem med en begjæring om å blokkere en rekke servere som strømmet direktesendinger i Premier Leauge kamper. Slike forbud viser hvordan rettighetshavere tilpasser seg piratenes endrede vaner; blokkeringen retter seg nå mot konkrete servere og ikke nettsider.

Penger i kassa

Men nettpiratene åpner også lommeboken. Det viser seg at selv om det lastes ned og strømmes brukes det også penger på musikk blant piratene. Kanskje fordi de er mer genuint opptatte av musikken enn den mer gjennomsnittlige Ola og Kari nordmann? Nettpiratene er – overraskende nok – de som faktisk bruker mest penger på musikk. De bruker mer enn den gjennomsnittlige musikkjøperen. I studien fra MusicWatch Inc viser det seg at piraten isolert sett bruker 530 kroner årlig i motsetnings til 390 kroner årlig for musikkjøpere som ikke laster ned. Å laste ned musikk hevdes av pirater å øke interessen for musikk og dermed også kjøp via betalingsstrømmetjenester og CD- og LP-plater for ihuga musikkfans.

Men er det slik at årsaken til at strømming har blitt så populært ikke kan krediteres musikkbransjen, men et press fra teknologiselskaper og forbrukeres forkjærlighet for lettvinte løsninger? I følge NTNU-forsker Hendrik Storstein Spilker vant piratene og teknologene, og musikkbransjen nærmer seg en form for balanse. Han har nylig skrevet en bok om musikkdistribusjon og i et intervju om boken tar han opp temaet og stiller spørsmål ved fortellingen om at musikkindustrien på bakgrunn av økt inntjening har vunnet noen seiere over piratene.

Ulovlig og straffbart

Uansett hvordan man ser på dette er piratvirksomhet ulovlig, som er greit å ha i bakhodet. Det er ikke greit å stjele en sjokolade i en matbutikk fordi du handler der en gang i blant. Piratkopiering er ulovlig og straffbart. Likevel virker det som om at dette lovbruddet kommer i en klasse for seg selv.

Er det slik at lovverket ikke samsvarer med rettsoppfatningen til det norske folk? Ja, vi strømmer mer og det er den nye trenden. Loven tillater ikke fildeling av ulovlig kopiert musikk, men den tillater eksplisitt til privat bruk. Så lenge du ikke får fremmed hjelp, så er det greit. Den eneste måten å bekjempe dette på er nok kanskje å innse forandringen som allerede har kommet og se at både musikkbransjen og piratene har hatt nytte av hverandre. Forbrukerne vil ha det enkelt og billig. Men på den andre siden så vil musikkbransjen og rettighetshaverne ha lønnen sin. Plateselskapene legger ut hele katalogene sine til gratis strømming gjennom reklame. Vi må derfor tenke nytt og stille krav, mens vi kaster oss avsted på forandringens bølge, men også omfavne det gamle.

Noen elsker lyden av levende musikk, mens andre foretrekker gode, gamle klassikere. De gamle rockeplatene fra 60- og 70-tallet vekker nostalgien i alle og enhver. Om CD-ene får sin storhetstid tilbake er vel heller tvilsomt, men man kan aldri si aldri, det plass til alle i dagens musikkindustri.

Etablerte virksomheter har vist seg flere ganger å sitte på opphavsretter som har vært umulig å opprettholde. Hadde de opprinnelige lovene fått stå hadde kanskje også innspilt musikk vært forbudt. Musikernes organisasjon mente at Edisons fonograf faktisk var ulovlig og at han ikke hadde lov til å bruke den. Dette er noe å tenke på, og det viser at samfunnet hele tiden må utvikles. Hvis musikkbransjen hadde gjort alle sine kataloger tilgjengelige, ville de etterhvert kunne tilbudt noe som er bedre og større enn det piratene kan i dag. Vi hadde ikke trengt å laste ned noe ulovlig og dette kunne blir til virkelighet for den samme summen som en gjennomsnittlig musikkelsker allerede bruker i dag.

mm_blog_admin